Det kan være vanskelig å ta innover seg. Enorme globale endringer av ufattelige proporsjoner finner sted rundt oss, og konsekvensene forventes å være katastrofale for både oss og resten av verden. Men hjelper det egentlig å endre vår livsstil for å begrense disse voldsomme endringene i klimaet? Hvor sikre kan vi egentlig være på at det er mennesket som står bak klimaendringene?
Klimaendringer som følge av menneskelig aktivitet ble først foreslått så tidlig som på slutten av 1800-tallet, basert på teorien om at utslipp av drivhusgasser kan endre klimaet. Nivåene av CO2 og andre gasser var på dette tidspunktet såpass lavt at man regnet med at det ville ta tusener av år før mennesket kunne påføre klimaet noen form for påvirkning. Utslippet av drivhusgasser skulle ta seg kraftig opp i løpet av det neste århundret, med en voksende oljeindustri som baserer seg på fossile brennstoff.
Det var ikke før på 1960-tallet at majoriteten av det internasjonale forskningsmiljøet for alvor begynte å vurdere menneskeskapte klimaendringer som en nærliggende trussel. Ved inngangen til 90-tallet var observasjonene mange nok og datamodellene troverdige nok til at det vitenskapelige miljøet nådde en konsensus om at menneskeskapte utslipp fører til en betydelig økning av drivhuseffekten.
Siden har forskningen på klimaendringer blitt trappet opp, og inkluderer nå mangfoldige ulike disipliner som studier av jordas atmosfære, numerisk værvarsling, atferdsstudier, geologi og økonomi. FN iverksatte sitt internasjonale klimapanel, som siden 1990 og frem til i dag har lagt frem sine rapporter omtrent hvert femte år.
Klimapanelet består av rundt 800 forskere fra 85 ulike land, som både er involvert i sin egen forskning og gjennomgår, systematiserer og oppsummerer kunnskapen vi har om klimaendringer fra eksisterende publiserte studier. Vurderingen som dette panelet gjennomføres skal avdekke klimaendringenes årsaker og effekter, samt muligheter for å begrense effektene.
FNs klimapanel har hittil presentert fem hovedrapporter, den siste fra 2013. Konklusjonene har stort sett alltid vært, og blir bare klarere og klarere for hver rapport: global oppvarming som følge av menneskeskapte utslipp er uomtvistelig. Atmosfæriske konsentrasjoner av CO2, metan og nitrogenoksid er nå høyere enn noensinne, og de observerte klimaendringene de siste tiårene er ikke til å sammenligne med naturlige klimaendringer, som verden har opplevd før i tidligere århundrer.
Denne konsensusen deles av 97% av verdens klimaforskere, og det finnes derfor ikke grunnlag for å diskutere endringene i det hele tatt forekommer eller hvorvidt de virkelig er menneskeskapte. Aldri før har vi målt høyere gjennomsnittstemperaturer, og vi slår varmerekorder omtrent for hver eneste måned som går. Dersom denne utviklingen fortsetter, er vi på god vei mot en verden som er 3,7–4,8 grader varmere sammenlignet med førindustriell tid.
Den globale oppvarmingen er ekte, og den har allerede startet.
Etter klimaoppmøtet i Paris i 2015 ble en historisk internasjonal klimaavtale signert. Planen pålegger alle land ansvar for å kutte i klimagassutslipp og et ansvar for å rapportere om sine egne utslipp hvert femte år. Dette er en ambisiøs plan, som setter som mål å oppnå klimanøytralitet innen 2100.
De store tiltakene er helt klart opp til myndighetene å implementere, men som forbruker har du også en viss makt og mulighet til å bidra til en positiv utvikling. Selv om det er lett å føle seg hjelpeløs når problemene når så ufattelige proporsjoner som globale klimaendringer, kan du også hjelpe til. Gjør hjemmet ditt så miljøvennlig som mulig ved å velge ENØK-løsninger som sparedusj og varmepumpe. Undersøk hvordan maten din er produsert og unngå produkter som må transporteres over lange avstander og drivhus når du kan. Spis mindre rødt kjøtt og velg fisk fra bunnen av næringskjeden.
