Klimaendringene: Dette gjør de med Norge

Menneskeskapte klimaendringer, bedre kjent som global oppvarming, handler om hvilke konsekvenser vi opplever i natur og samfunn, og kan forvente å oppleve i fremtiden, som følge av menneskeskapte utslipp av klimagasser. I all hovedsak er det mennesket høye utslipp av CO2 de siste hundre årene som forårsaker de største klimaendringene.

Kort sagt er CO2 en klimagass som bidrar til å forsterke drivhuseffekten ved at en stor andel varmestråler fra sola holdes tilbake i stedet for å bli sendt ut av atmosfæren. Derfor varmes jorden opp, og konsekvensene av dette forventes å påvirke alle verdens hjørner drastisk over de neste hundre årene. Faktisk kan vi allerede i dag observere utfallet av menneskeskapte klimaendringer, både i Norge og resten av verden.

Med en global utvikling med forventede alvorlige konsekvenser, er tiden absolutt inne for å legge om til en ENØK-livsstil. Med miljøvennlige varer kan du være med på å kjempe imot den negative utviklingen.

Observerte klimaendringer i Norge

Norge er et langt land med mangfoldige verdifulle, sårbare og unike klima. Konsekvensene av den globale oppvarmingen hittil er derfor ikke noe som foregår «langt borte». Vi kan allerede observere fatale endringer hjemme i Norge som uomtvistelig er knyttet til menneskeskapte klimaendringer.

Det er i aller høyeste grad i nord vi kan føle klimaendringene på kroppen. Arktis varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden og snø og is smelter i rekordfart, mens havet stiger og blir surere. I Longyearbyen har årstemperaturen økt med ca. 0,25 grader hvert tiende år mellom 1912 og 2011.

I resten av Nord-Norge opplever samene problemer med reindriften. Været preges av stadig flere stormer og abnormal nedbør. Isen, som samene bruker til å frakte reinen over, blir mer og mer utrygg. Tregrensen klatrer lengre og lengre opp hvert eneste år, og det ømfintlige økosystemet settes i ubalanse av trær som stadig vokser seg tettere og tettere.

Mens resten av Norge ikke opplever de samme drastiske endringene vi ser i nord, ser vi stadig mer og mer ekstremvær, en tendens som ikke viser tegn til å avta.

Forventede klimaendringer i Norge

Mens vi ikke har en krystallkule som viser oss hvordan klimaet i Norge kommer til å se ut de neste 10, 50 eller 100 årene, har vi robuste klimamodeller som med stor grad av sikkerhet forteller oss hva vi kan forvente, dersom drivhuseffekten eskalerer i like stor grad som per i dag.

FNs klimapanel forventer en temperaturøkning på mellom 1,5 og 4 grader frem til 2100, med størst økning i nord. I store trekk vil dette medføre varmere vintre (men ikke nødvendigvis varmere somre) med mer intens nedbør. Mer spesifikt er dette de klimaendringene vi kan forvente oss:

• Temperaturen i Nord-Norge og Innlandet øker mer enn på kysten. Finnmark kan forvente en oppvarming på over 6 grader, mens Vestlandet vil ligge nærmere den globale middelverdien på omtrent 3,7 grader.
• Vekstsesongen forlenges. Klimaforskerne regner med at vekstsesongen i lavlandet blir 1-2 måneder lengre innen 2100, og i høyfjellet kan den bli mellom 2 og 4 måneder lengre. Likevel vil vi ikke kunne utnytte hele potensialet med en lengre vekstsesong, da lysforholdene ikke kommer til å forandre seg.
• Mer kraftig og hyppig nedbør, fordelt over høst, vinter og vår. Som konsekvens øker sjansen for regnflommer og jordskred.
• Kortere snøsesong og en nedgang i isbreer. Reduksjonen av snø vil være størst på Vestlandet, i Nordland og på kysten av Troms og Finnmark.
• Havnivået øker med mellom 15 og 55 cm. Dette øker sjansen for stormflo og høye bølger.
• Havtemperaturen stiger, særlig i Nordsjøen og Barentshavet. Fiskebestander forventes å reagere og migrere nordover, noe som utvilsomt kan gå utover norsk fiske.